Turforslag Yddal Naturreservat – del 1
Det er 3 fraflyttede fjellgårder som ligger i Yddal Naturreservat, de har verken veiforbindelse eller strøm. Stien mot gårdene startet jeg fra Lygre og endte ved Botsvannet denne gang. Returen fikk en vri ved at jeg gikk via Karikleivo til Skukkane. I første omgang ville jeg gå til Botsvannet for å sjekke tidsbruk vurdere terreng og sti. Denne posten handler om første halvdel av en lengre tur jeg vil ta en fin sommerdag neste år.
Vil du lese mer om Yddal naturreservat, se her
Jeg har tenkt lenge på denne turen, men av uvisse grunner har den blir nedprioritert til fordel for andre turer. Så endelig kom jeg med dit. Forventningene mine var noe som dette; en stoisk ro i et gammelt vakkert skogsterreng og masse fine bilder på kamerarullen.
Jeg ble ikke skuffet! Når jeg kom meg opp til vannet ved inngangen til naturreservatet og solen tittet frem blant skyene ble jeg vitne til et idyllisk landskap. Alle de viktige elementene til stede. Det var en bred elv som rant rolig og fredfullt ut i et rundt vann, omkranset av fjell på ene siden og en sjarmerende hengebro på den motstående. Fuglene sang og et enormt antall øyenstikkere summet rundt vannet. Solen skinte, løvet var begynt å få sine fantastiske gule farger. Sivet svaiet i vannet og man kunne se fine runde steiner på bunnen av det krystallklare vannet.
Hunden min og meg var de eneste som gikk tur den dagen og ingen ville dyr dukket opp i løpet av turen, jeg observerte kun noen vanlige skogsfugler. Det er lite menneskelig inngripen i området, siden det er et naturreservat. Det er flere store partier med veltede trær i området. Støtter du deg på et tre f.eks. kan det hende at hele stammen gir etter, så gammel skog er det der.
Stien var stedvis vanskelig å følge, men overraskende tørr og fin sti. Jeg leste meg opp på turen i Opptur Hordaland boken i forkant av turen. At man må gå nesten helt ned til Botsvannet før man tar av mot Yddal, det kom som en overraskelse. Det er en lang tur, og jeg reflekterte flere ganger over at dette faktisk var skoleveien til de som bodde på yddalsgårdene i gamledager.
På vei ned til Botsvatnet tok jeg en pause på Kvilesteinen. Siste bit ned mot vannet var veldig bløt og med mye hjortetråkk. Men for en ro og idyll det var vel nede ved vannet. Her skulle det lagt en liten robåt jeg kunne lånt ❤️
Markert med rød pil der stien videre til Yddal starter. Det er en liten stoffbit på en trestamme der hvor du tar av fra stien ned til Botsvannet.
Nå var det å komme seg hjem igjen før det ble mørkt. Jeg brukte mye lenger tid enn forventet, mye på grunn av våte høstblader på stien som gjorde det sleipt til tider, spesielt ned mot vannet og opp igjen. Holdt på å gå feil en gang på tilbaketuren, men ellers gikk det fint. Ned fra Karikleivo var det god sti og man får fin utsikt mot Lygrespollen.
Vakre Lygre i blåtimen
